Matthew 18

Leggi questo capitolo con intenzione

Matthew 18 is Jesus's teaching on life inside the community of his followers, and it begins with a child. Asked who is greatest in the kingdom, Jesus sets a child among the disciples and says that entering the kingdom requires becoming like one. He warns of millstones for anyone who causes a little one to stumble, tells of a shepherd who leaves ninety-nine sheep for one, lays out how to confront a brother who sins, promises his presence where two or three gather, and, when Peter asks how often to forgive, answers with seventy-seven times and a parable about a servant forgiven an unpayable debt who would not forgive a small one.

Apri commento del capitolo

Matthew 18 answers a question the disciples keep asking in different forms: who is the greatest? Jesus answers by calling a child over and standing him in the middle of the group. Unless you turn and become like this, you will not even enter the kingdom, let alone rank in it. From that child the chapter never really moves away. The little ones must not be caused to stumble; better a millstone and the sea than that. The little ones must not be despised; their angels see the Father's face. When one of them wanders, the shepherd leaves the ninety-nine and goes after the one, because the Father is not willing that any of them perish. When one of them sins against you, go to him privately, then with witnesses, then before the church, and know that Christ himself is present where two or three gather in his name. Then Peter asks the question the whole chapter has been leading to: how many times must I forgive? Seven? Not seven, Jesus says, but seventy-seven, and tells a story to explain why. A servant who owed a king more than he could earn in a thousand lifetimes was forgiven everything, walked out, and seized a colleague by the throat over a few months' wages. The king's question is the chapter's question: should you not have had mercy, as I had on you?

Passi chiave

Matthew 18:1-6 Matthew 18:12-14 Matthew 18:15-20 Matthew 18:21-35 Deuteronomy 19:15

Historical and literary context

The chapter is the fourth of Matthew's five great teaching blocks, sometimes called the community discourse, given in Galilee before the final journey to Jerusalem. Children in the ancient world had no status, which is the point of Jesus's object lesson. The procedure for confronting a sinning brother draws on Deuteronomy 19 and its rule of two or three witnesses, and "tell it to the church" is one of only two uses of the word "church" in the Gospels. The ten thousand talents of the parable was an almost unimaginable sum, larger than the annual revenue of whole provinces, set against a hundred denarii, a few months' wages.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 5 answer the question of greatness with a child. Verses 6 to 9 warn against causing little ones to stumble and against the hand, foot, or eye that causes oneself to sin. Verse 10 speaks of the angels of the little ones. Verses 12 to 14 give the parable of the lost sheep, with the Father unwilling that any little one perish. Verses 15 to 20 lay out confrontation, witnesses, the church, binding and loosing, and Christ's presence among two or three. Verses 21 to 35 are Peter's question, the answer of seventy-seven times, and the parable of the unforgiving servant, ending with the warning that the Father will treat those who refuse to forgive from the heart the same way.

Why this chapter matters

Matthew 18 has shaped how churches handle greatness, sin, and forgiveness. Its picture of the child as the model of the kingdom reversed every ancient assumption about status. Its step-by-step process for a brother who sins, private confrontation, then witnesses, then the church, is the foundation of Christian practices of correction and reconciliation. "Where two or three gather together in My name, there am I with them" is among the most quoted promises of Jesus. And the parable of the unforgiving servant is the Bible's sharpest illustration of why forgiven people must forgive: the debt God cancels is beyond repayment, and the debts we hold against each other are small beside it.

Interpretive tension to watch

The chapter promises that whatever the church binds or looses on earth is bound or loosed in heaven, and that the Father grants what two agree to ask. Readers have taken these as sweeping guarantees or as promises tied to their context of reconciling a sinning brother. Likewise, the parable ends with the forgiven servant handed over to be tortured until he repays. Is God's forgiveness conditional on ours? The chapter's own logic suggests that refusing to forgive reveals a heart that never received forgiveness, rather than a bargain God revokes.

Domande per questo capitolo

Jesus answers a question about greatness by placing a child in the middle. What about a child is he asking the disciples to become?
The process in verses 15 to 17 begins privately. Why might Jesus insist on that order, and what goes wrong when it is skipped?
The forgiven servant is choked by a debt of a few months' wages after being released from one of impossible size. Where does that proportion show up in your own grudges?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

Aggiungi alle note

1 Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk. 2 Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem 3 og sa: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk. 4 Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk. 5 Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. 6 Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet. 7 Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre. 8 Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. 9 Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold. 10 Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen. 12 La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet? 13 Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå. 14 På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.” 15 Jesus fortsatte: ”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror. 16 Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig. 17 Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller eller som en annen gudløs person. 18 Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld. 19 Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen. 20 For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.” 21 Da kom Peter bort til ham og spurte: ”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?” 22 ”Nei”, svarte Jesus. ”Du skal tilgi 70 ganger sju ganger!” Og så tilføyde han: 23 ”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen: En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine. 24 Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder. 25 Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten. 26 Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’ 27 Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans. 28 Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake. 29 Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’ 30 Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt. 31 Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd. 32 Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa: ’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’ 34 Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig. 35 På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”

Trasforma la lettura in vero studio

Registrati per salvare versetti, prendere note e studiare con strumenti AI.

Registrati Accedi

Scegli il tuo prossimo passo dopo questo capitolo Continua a leggere, scegli un piano o continua a studiare con l'AI.

Leggi il prossimo capitolo Matthew 19 in En Levende Bok NT.

Piani di lettura

Scegli un piano se vuoi trasformare questo capitolo in un'abitudine ripetibile.

Chiedi all’IA di questo capitolo

Continua con lo studio AI se il testo solleva domande o va più in profondità di una lettura.

Segui i temi che questo capitolo apre Argomenti correlati per le domande più ampie che questo capitolo potrebbe aver aperto.

Sfoglia tutti gli argomenti