Jude 1

Leggi questo capitolo con intenzione

Chiedi all’IA di questo capitolo

Jude is a one-chapter letter written in a hurry. The author, a brother of James, had meant to write about the salvation they share but instead urges his readers to contend for the faith delivered once for all, because certain men have crept in who turn grace into a license for immorality and deny Christ. He recalls the judgment on unbelieving Israel, the fallen angels, and Sodom, and describes the intruders in a torrent of images: hidden reefs, waterless clouds, fruitless trees twice dead, wild waves, wandering stars. Then he turns to the beloved: build yourselves up in faith, pray in the Spirit, keep yourselves in God's love, have mercy on doubters. The letter ends with the doxology to the one who is able to keep you from stumbling.

Apri commento del capitolo

Jude is the letter its author did not want to write. He says so in the third verse: he had been eager to write about the salvation they all share, and then something forced his hand. Certain people had slipped into the churches unnoticed, teaching that God's grace meant they could do as they pleased, and in practice denying the Master who bought them. So Jude, the brother of James and, though he does not say it, of Jesus, writes to tell his readers to fight for the faith that was handed over once and for all. The middle of the letter is a barrage. He lines up Israel in the wilderness, the angels who abandoned their post, Sodom and Gomorrah, Cain, Balaam, and Korah, and then reaches for a string of pictures that no other New Testament writer would have dared: the intruders are reefs hidden under the surface of the love feast, clouds that promise rain and give none, autumn trees with no fruit and no roots, waves foaming up their own filth, stars that have wandered off their courses into permanent dark. Even the archangel Michael, he notes, did not talk the way these people talk. Then, having spent his anger, Jude turns to the people he loves, and his voice changes completely. Build yourselves up in your holy faith. Pray in the Spirit. Keep yourselves in the love of God while you wait for mercy. Be merciful to the ones who doubt; pull the ones who are close to the fire out of it; be merciful, carefully, even to the rest. And he ends with the words churches have been saying at the end of worship ever since: to him who is able to keep you from falling and to bring you into his presence without a blemish and with great joy, be glory, majesty, dominion, and authority, before all time, now, and forever.

Historical and literary context

Jude and James were brothers of Jesus who did not believe during his ministry and became leaders in the church after the resurrection; Jude introduces himself by his brother's name rather than his Lord's family connection, out of modesty. The letter is undated; its reference to what the apostles "foretold" places it after the first generation had been teaching for some time, perhaps the 60s to 80s. It quotes two books outside the Hebrew Bible, the Assumption of Moses for Michael's dispute over Moses' body and 1 Enoch for the prophecy of the Lord coming with his holy ones, both known in Jewish circles of the period. Much of Jude reappears in 2 Peter 2, and scholars debate which borrowed from which. Love feasts were the shared meals at which the Lord's Supper was eaten.

How the chapter unfolds

Verses 1 and 2 are the greeting to those called, loved, and kept. Verses 3 and 4 state the occasion: the change of plan and the intruders. Verses 5 to 7 give three examples of judgment, Israel in the wilderness, the fallen angels, and Sodom. Verses 8 to 13 describe the intruders, with Michael's restraint as a contrast and Cain, Balaam, and Korah as their ancestors, ending in the images of reefs, clouds, trees, waves, and stars. Verses 14 to 16 apply Enoch's prophecy to them. Verses 17 to 23 turn to the readers: remember the apostles' warning, build up, pray, keep yourselves in love, and deal with the wavering in three different ways. Verses 24 and 25 are the doxology.

Why this chapter matters

Verse 3, "contend earnestly for the faith entrusted once for all to the saints," is the classic text for defending Christian teaching and gave the word "contend" its place in church vocabulary. The doxology of verses 24 and 25, "to Him who is able to keep you from stumbling and to present you unblemished," is among the most used benedictions in Christian worship. Jude's insistence that grace is not a license for immorality answers a distortion that has recurred in every century. His graded instructions for the wavering, mercy for doubters, rescue for those near the fire, and mercy with caution for others, are a rare piece of pastoral guidance on how to treat people at different distances from the faith.

Interpretive tension to watch

Jude quotes 1 Enoch as prophecy and alludes to the Assumption of Moses, neither of which is in the Old Testament, and the church has debated since the early centuries what that implies about those books and about Jude; the letter's own place in the canon was questioned for the same reason. The fallen angels of verse 6 and the "strange flesh" of Sodom are read in the light of Genesis 6 by some and as separate matters by others. The identity of the intruders is unknown, and the letter's fierce language about them sits beside its threefold mercy toward the wavering, which readers must hold together. The text of verses 22 and 23 is uncertain in the manuscripts, so the number of groups varies between translations.

Domande per questo capitolo

  • Jude wanted to write about shared salvation and instead wrote a warning. When is contending for the faith the loving thing to do, and when is it a distraction from it?
  • The intruders "turn the grace of our God into a license for immorality." How does grace get twisted that way, and what keeps it from being twisted?
  • Verses 22 and 23 prescribe different responses for doubters, for those near the fire, and for others. Who around you fits each, and what does mercy look like in each case?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

1 Hilsen fra Judas, tjeneren til Jesus Kristus og bror til Jakob. Til alle dere som har takket ja til Gud, vår Far i himmelen sin innbydelse om å tilhøre ham. Han elsker dere og vil bevare dere til den dagen Jesus Kristus kommer igjen. 2 Jeg ber om at Gud vil vise dere omsorg, og at dere for hver dag vil bli fylt av hans fred og kjærlighet. 3 Kjære venner, jeg har lenge tenkt å skrive til dere om hvordan Gud frelste oss, men nå kjenner jeg at brevet mitt i stedet må handle om noe annet. Jeg har nemlig hørt at noen onde personer har trengt seg inn blant dere for å spre falsk lære. Derfor må jeg oppfordre dere til å stå imot disse falske lærerne, og dere må holde fast ved den troen på Jesus som Gud en gang for alle har gitt oss som tilhører ham. Disse personene påstår at siden Gud i sin godhet har tilgitt oss, kan vi leve et vilt og umoralsk liv. De fornekter vår eneste sanne hersker og Herre, Jesus Kristus. Gud har for lenge siden bestemt at ugudelige skal bli rammet av dommen. 5 At Herren Gud straffer den som er ond, det kjenner dere allerede til. Jeg vil likevel minne dere om noen eksempler: Til tross for at Herren hadde reddet Israels folk ut av landet Egypt, drepte han seinere dem som gjorde opprør mot ham. 6 De englene som gjorde opprør mot Gud, og ga opp sitt rette hjem i himmelen, sitter for evig fengslet i mørke mens de venter på at Gud skal straffe dem på dommens dag. 7 Tenk også på innbyggerne i Sodoma og Gomorra og byene i nærheten. De brøt Guds vilje og levde i seksuell umoral og henga seg til homoseksualitet. Derfor ble byene ødelagt av ild. Dette er en høyst aktuell påminnelse om den evige ilden som kan bli straffen for de onde. 8 Til tross for Guds advarsler holder disse drømmerne fast på sin falske lære, og oppfører seg på samme måten som innbyggerne i Sodoma og Gomorra gjorde. De krenker sine egne kropper og nekter å la Gud styre livet deres. De håner kreftene i englenes verden. 9 Det gjør de til tross for at ikke Mikael, som var en av Guds mektigste engler, våget å anklage djevelen eller håne ham da han kjempet med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: ”Herren skal straffe deg.” 10 Ja, disse falske lærerne håner det de ikke kjenner til. Mer tvilsomme forhold har de derimot nærkontakt med, og det bruker de til å ødelegge seg selv. De er som uforstandige dyr, som bare følger instinktene sine. 11 Ja, ulykken vil ramme disse falske lærerne! De følger Kains eksempel, han som myrdet sin bror. På samme måten som Bileam tjener de penger på å spre falske budskap. De kommer til å gå under akkurat som Korah, etter som de gjør opprør mot Gud. 12 Disse falske lærerne er en skam der de sitter og spiser i gudstjenestene deres. Det eneste de tenker på, er å tilfredsstille seg selv. De er som en sky som blir drevet bort av vinden. De lover den tørste regn, men de har ikke noe vann å gi. De er som visne trær som ikke bærer frukt når høsten kommer. Ja, de er dobbelt døde, etter som de har forlatt det sanne budskapet og er rykket opp med røttene. 13 De er som havets ville bølger som skyller smuss og søppel opp på strendene. Alt de etterlater seg, er rot og møkk. De er som stjerner som har kommet ut av sin baner og stuper ut i et evig og kompakt mørke. 14 Enok, han som levde i den sjuende generasjonen etter Adam, bar fram Guds budskap om hva som skal skje med denne slags personer. Han sa: ”Se, Herren kommer sammen med titusener som tilhører ham. 15 Han kommer for å dømme alle menneskene på jorden. Han skal avsløre hver ond handling og hvert ondt ord som menneskene har uttalt mot ham, Ja, alle som har syndet mot ham, skal få sin straff.” 16 Disse falske lærerne går uavbrutt omkring og klager. De er aldri fornøyd, til tross for at de tilfredsstiller hvert begjær de har. De skryter vidt og bredt om seg selv, samtidig som de smisker med de menneskene de selv kan ha nytte av. 17 Men dere, kjære venner, dere må å huske på det utsendingene til vår Herre Jesus Kristus sa om framtiden. 18 De advarte dere og sa: ”Ved tidenes slutt skal menneskene spotte Gud og bli drevet av sine onde begjær.” 19 De personene det ble siktet til, var nettopp disse falske lærerne som er blitt årsak til splittelse i menigheten. De blir drevet av sine menneskelige instinkter, etter som de ikke har Guds Ånd. 20 Men dere, kjære venner, dere skal oppmuntre og styrke hverandre, slik at dere kan holde fast ved troen på Gud. Be til ham, og la hans Ånd lede dere. 21 Hold fast ved Gud, så skal han fortsette å vise dere kjærlighet. Da kan dere også med glede se fram til den dagen Jesus i sin godhet vil frelse dere for evig. 22 Noen av de troende har ærlig tvil. De skal dere vise medfølelse og forsøke å hjelpe. 23 Andre holder på å miste troen helt. De må dere redde, slik at de ikke går under for evig. Selv om noen lever i helt åpen synd og umoral, skal dere forsøke å redde disse, men ta dere i vare så dere ikke dras med i syndene deres. Ta avstand fra alt det onde de gjør! 24 Hyll Gud, for han er den som kan bevare dere slik at dere holder fast ved troen. Han kan også hjelpe dere slik at dere en dag kan stå jublende og uten skyld innfor ham i herlighet. Han, som er den ene sanne Gud, frelste oss gjennom det som vår Herre Jesus Kristus gjorde. Ja, hyll Gud, for han er mektig, sterk og regjerer over alt, fra tidenes begynnelse, nå og i all evighet. Ja, det er sant!

Trasforma la lettura in vero studio

Registrati per salvare versetti, prendere note e studiare con strumenti AI.

Scegli il tuo prossimo passo dopo questo capitolo Continua a leggere, scegli un piano o continua a studiare con l'AI.
Segui i temi che questo capitolo apre Argomenti correlati per le domande più ampie che questo capitolo potrebbe aver aperto.