Colossians 3

Leggi questo capitolo con intenzione

Colossians 3 turns the letter's theology of Christ into a way of life. Because believers have been raised with Christ, they are to set their minds on things above, put to death the practices of the old self, and put on the new: compassion, kindness, humility, gentleness, patience, forgiveness, and over everything love. The peace of Christ is to rule, the word of Christ to dwell richly, and whatever one does is to be done in the name of the Lord Jesus. The chapter ends with instructions for wives, husbands, children, fathers, slaves, and masters, all reframed around serving the Lord.

Apri commento del capitolo

Colossians 3 begins with a "therefore" that rests on everything before it. Paul has spent two chapters insisting that Christ is enough, that no added rule or vision or power can improve on him. Now he says what follows for people who have been raised with Christ: aim your mind where he is. That is not escapism. The chapter is intensely practical from verse 5 onward. It works with the image of clothing. Take off the old self, its sexual sin, its greed which is a form of idolatry, its anger and slander and lying. Put on the new self, and here Paul lists what it wears: compassion, kindness, humility, gentleness, patience, forbearance, forgiveness on the pattern of Christ's own, and over all of it love, the belt that holds the outfit together. Then three "lets": let the peace of Christ rule like an umpire in your hearts, let the word of Christ dwell richly among you as you teach and sing, and whatever you do, do it in the name of the Lord Jesus with thanks. The household instructions that close the chapter can sound dated, and they belong to Paul's world, but notice what he does with them. Every role is placed "in the Lord," and the slave, the lowest person in the house, is told that his real Master is Christ and his real reward an inheritance. The chapter's deepest claim is verse 11: in this new humanity, Christ is all, and is in all.

Passi chiave

Colossians 3:1-4 Colossians 3:5-11 Colossians 3:12-17 Colossians 3:23-24 Ephesians 5:18-21

Historical and literary context

Paul wrote Colossians from prison to a church in the Lycus valley of Asia Minor that he had not founded or visited, apparently troubled by teaching that added rules, visions, and spiritual powers to Christ. Chapters 1 and 2 answer that Christ is sufficient; chapter 3 shows what a life shaped by that sufficiency looks like. The closing household instructions address the standard relationships of a Roman household and, unusually for the time, speak to wives, children, and slaves as moral agents in their own right.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 4 state the foundation: raised with Christ, hidden with Christ, to appear with Christ in glory. Verses 5 to 11 are the "put to death" and "put aside" lists, sexual sin, greed named as idolatry, anger, slander, lying, ending with the new self renewed in the Creator's image where "Christ is all and is in all." Verses 12 to 17 are the "clothe yourselves" list of virtues, forgiveness as the Lord forgave, love as the bond, peace ruling, the word of Christ dwelling richly, singing with gratitude, and everything done in Jesus's name. Verses 18 to 25 address the household, with the repeated note that all of it is "in the Lord," and the promise that workers serve "the Lord Christ."

Why this chapter matters

This chapter gives Christian ethics its characteristic shape: not rules imposed from outside but a new identity lived out, taking off old clothes and putting on new ones. It is the source of the phrase "greed, which is idolatry," of the instruction to let the word of Christ dwell richly through psalms, hymns, and spiritual songs, and of the principle that any work can be done for the Lord rather than for people. Verse 11, erasing Greek and Jew, slave and free, is one of the New Testament's strongest statements that the church is a new humanity. Verse 13, "Forgive as the Lord forgave you," sets the measure for every Christian relationship.

Interpretive tension to watch

The household code tells wives to submit, children to obey, and slaves to obey their masters, in the language of Paul's world. Readers have long asked how these instructions relate to verse 11, where slave and free are one in Christ, and to the transformation the chapter describes. The chapter does not abolish the household of its day; it fills every role with the phrase "in the Lord" and gives the lowest member a Master in heaven. How that seed grew, and should grow, is a question the church is still answering.

Domande per questo capitolo

Paul calls greed idolatry. What does that name reveal about the kinds of desire that quietly take God's place?
The virtues in verse 12 are to be put on like clothes. Which one is missing from your usual wardrobe, and what would putting it on look like this week?
Verse 23 says to do your work for the Lord and not for men. How would your ordinary work change if you believed that?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

Aggiungi alle note

1 Dere fikk altså liv da dere begynte å tro på Kristus og ble reist opp sammen med ham. Søk da det som Gud har forberedt til dere i himmelen, der Kristus sitter på Guds høyre side og regjerer. 2 La tankene være opptatt med det som finnes hos Gud, og ikke det som finnes her på jorden. 3 Dere har vært død med Kristus og lever nå i fellesskap med Gud. Deres virkelige liv vil ikke bli avdekket før Kristus blir synlig igjen. 4 Når Kristus kommer igjen og blir synlig for alle, han som er vårt virkelige liv, da skal også dere være sammen med ham. Dere skal ta del i hans herlighet. 5 Drep derfor det syndige begjæret som forsøker å kontrollere deres jordiske kropper. Hold dere borte fra seksuell løssluppenhet, umoral, onde lyster og skittent begjær. Vær heller ikke gjerrige, for det er å tilbe en avgud. 6 Gud kommer til å straffe alle som driver med disse tingene. 7 Også dere henga dere til slikt mens dere hørte denne verden til. 8 Nå må dere dessuten legge av sinne, dårlig humør, ondskap, uvaner med å forulempe andre og rått snakk. 9 Lyv ikke for hverandre! Dere har jo kvittet dere med det gamle ego og de dårlige vanene som om det var skitne klær. 10 I stedet har dere tatt på dere nytt rent tøy, en ny natur, som jevnt og trutt blir fornyet mens dere lærer Gud bedre å kjenne og blir enda mer lik Skaperen. 11 Når dere nå har fått en ny natur, spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller folk som ikke er jøder, om de praktiserer omskjærelse av gutter eller ikke, om de tilhører den ene eller den andre kulturen eller om dere er slaver eller frie. Nei, Jesus Kristus er det eneste som betyr noe. Han lever i oss alle. 12 Dere har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Dere er hans, og han elsker dere. Derfor må dere ta på dere en ny fysisk natur: Vis medfølelse og vær vennlige mot hverandre, dere skal erkjenne behovene for hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. 13 Bær over med manglene hos hverandre. Tilgi den som har gjort dere noe ondt. Herren Jesus har jo tilgitt dere. Da må også dere tilgi hverandre. 14 Det viktigste av alt er at dere elsker hverandre, for kjærligheten er det bånd som binder sammen Kristi kropp som er menigheten. Da kan dere leve med hverandre i fullkommen enhet. 15 La tankene deres bli styrt av den freden som Kristus gir. Gud har innbudt dere til å leve i fred med de andre lemmene i kroppen, det vil si menigheten. Vær alltid takknemlige! 16 La alt det fantastiske som Kristus underviste om, stadig få påvirke dere. Veiled hverandre på en klok måte. Oppmuntre hverandre ved å synge lovsanger til Gud av et helt hjerte. Ja, syng både nye og gamle sanger for å vise deres takknemlighet. 17 Hva dere enn sier eller gjør, så skal dere hele tiden tenke på at dere tilhører Herren Jesus. Takk alltid Gud, vår Far, for det som Herren Jesus har gjort for oss. 18 Dere gifte kvinner skal sette deres menn foran dere selv. Slik skal det være blant dem som tilhører Herren Jesus. 19 Dere gifte menn skal vise deres koner kjærlighet og omsorg. Ingen får lov til å være streng og uvennlig mot sin kone. 20 Dere som er barn skal alltid være lydige mot foreldrene. Da gleder Herren seg. 21 Dere foreldre skal ikke støtt og stadig kritisere barna deres. Da blir de bare sinte og lei seg og gir opp alt. 22 Dere som er slaver skal alltid være lydige mot deres jordiske herrer. Pass på at dere gjør det dere skal, også når de ikke ser dere. Vær ærlige og lydige ut fra den dype respekten dere har for Herren Jesus. 23 Arbeid hardt og med godt humør samme hva dere enn holder på med. Gjør alt som om dere gjorde det for Herren og ikke for mennesker. 24 Husk på at det er Herren selv som en dag skal lønne dere og la dere få arve alt det gode som finnes hos Gud. Det er Kristus som er deres virkelige Herre og som dere arbeider for. 25 Den som gjør det som er ondt, vil bli straffet for sine handlinger på dommens dag. Gud gjør ingen forskjell på folk.

Trasforma la lettura in vero studio

Registrati per salvare versetti, prendere note e studiare con strumenti AI.

Registrati Accedi

Scegli il tuo prossimo passo dopo questo capitolo Continua a leggere, scegli un piano o continua a studiare con l'AI.

Leggi il prossimo capitolo Colossians 4 in En Levende Bok NT.

Piani di lettura

Scegli un piano se vuoi trasformare questo capitolo in un'abitudine ripetibile.

Chiedi all’IA di questo capitolo

Continua con lo studio AI se il testo solleva domande o va più in profondità di una lettura.

Segui i temi che questo capitolo apre Argomenti correlati per le domande più ampie che questo capitolo potrebbe aver aperto.

Sfoglia tutti gli argomenti