Acts 5

Leggi questo capitolo con intenzione

Acts 5 shows the young church at its most fearful and its most fearless. Ananias and Sapphira sell a field, secretly keep part of the price, and present the rest as the whole; Peter names the lie as a lie to God, and each falls dead. Signs and wonders multiply, the sick are laid in the streets for Peter's shadow, and the Sadducees jail the apostles. An angel frees them by night and sends them back to preach. Before the Sanhedrin Peter says, "We must obey God rather than men." Gamaliel counsels patience: if this is from God you cannot stop it. The apostles are flogged, released, and go on teaching daily, rejoicing that they were counted worthy to suffer for the Name.

Apri commento del capitolo

Acts 5 opens with a lie and ends with a song. A couple named Ananias and Sapphira have watched Barnabas sell a field and lay the whole price at the apostles' feet, and they want the same admiration at a lower cost, so they sell a field, keep back part of the money, and present the rest as everything. Nobody made them sell it, Peter says; the lie is the thing, and it was told not to men but to God. Ananias drops dead. Three hours later his wife, given every chance to tell the truth, repeats the lie and dies too, and Luke reports, without softening it, that great fear came over the whole church. Then the chapter swings the other way. Signs and wonders, crowds carrying their sick into the streets so that even Peter's shadow might touch them, more believers every day, and the temple authorities so jealous that they lock the apostles up. An angel lets them out in the night and tells them to go back to the temple and keep preaching, which they do, so that when the council sends for its prisoners, the jail is locked, guarded, and empty, and the prisoners are teaching in the courtyard. Hauled before the Sanhedrin and told they had been ordered to stop, Peter gives the answer the church has kept ever since: we must obey God rather than men. The council would have killed them, but the great teacher Gamaliel talks them down; if this is human it will collapse on its own, and if it is from God you will only find yourselves fighting him. So they flog the apostles and let them go, and the apostles walk out rejoicing that they were considered worthy to be shamed for the Name, and go straight back to teaching.

Passi chiave

Acts 5:1-11 Acts 5:17-26 Acts 5:27-32 Acts 5:33-39 Acts 5:40-42 Acts 4:32-37

Historical and literary context

Luke's account of the Jerusalem church in the early 30s follows directly on the sharing of goods in chapter 4, where Barnabas sold a field and laid the money at the apostles' feet, which makes the deceit of Ananias and Sapphira a counterfeit of that generosity. The Sadducees, who controlled the temple and denied resurrection, had most to lose from preaching that Jesus was raised. Solomon's Colonnade was the covered walk on the east side of the temple courts. Gamaliel was the leading Pharisee teacher of his generation and, according to Acts 22, Paul's own teacher; the risings of Theudas and Judas the Galilean were recent memories of failed messianic movements. Flogging was the thirty-nine lashes of synagogue discipline.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 11 tell the deaths of Ananias and Sapphira and the fear that followed. Verses 12 to 16 summarize the signs, the growing numbers, and the healings, including Peter's shadow. Verses 17 to 26 narrate the arrest, the angel's release, the apostles back in the temple at dawn, and the officers' confusion. Verses 27 to 32 are the interrogation and Peter's answer, with its compact gospel: the God of our fathers raised Jesus whom you killed, exalted him as Prince and Savior, and gives repentance and forgiveness. Verses 33 to 39 are Gamaliel's intervention. Verses 40 to 42 are the flogging, the rejoicing, and the daily teaching.

Why this chapter matters

"We must obey God rather than men" has been the charter of Christian conscience against unjust authority from the martyrs to the confessing church, and Gamaliel's counsel, "if it is from God, you will not be able to stop them," has been quoted by every side in every religious dispute since. The story of Ananias and Sapphira is the church's standing warning about hypocrisy in giving and about lying to the Spirit, and the apostles' joy at being "counted worthy of suffering disgrace for the Name" set the pattern for how the church would understand persecution. Peter's shadow is the first hint of the healing power that would later attach to relics.

Interpretive tension to watch

The deaths of Ananias and Sapphira trouble readers who compare them with Jesus' patience toward sinners; whether Luke presents them as divine judgment, as a shock that revealed the seriousness of the Spirit's presence, or as a story about the founding moment of a community, is debated, and the text does not say that Peter willed their deaths. Gamaliel's speech mentions Theudas before Judas the Galilean, while Josephus places Theudas a decade after this scene, a chronological problem with several proposed solutions. The chapter's enthusiasm for signs and wonders, including a healing shadow, sits uneasily with some traditions' caution about the miraculous.

Domande per questo capitolo

Ananias and Sapphira were free to keep their money; their sin was pretending. Why does the chapter treat a lie about generosity as a lie to God?
"We must obey God rather than men." How do you tell the difference between that and simply doing what you want?
Gamaliel says time will show whether a movement is from God. Is that wisdom, or a way of avoiding a decision?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

Aggiungi alle note

1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. 2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv. 3 Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd! 4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.” 5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel. 6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham. 7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen. 8 Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?” ”Ja”, svarte hun, ”det var det.” 9 Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.” 10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. 11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert. 12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang. 13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende. 14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner. 15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. 16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet. 17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde. 18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem. 19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa: 20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.” 21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene. 22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte: 23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.” 24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd. 25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket. 26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket. 27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa: 28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!” 29 Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker. 30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham. 31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse. 32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.” 33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34 Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!” 40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå. 41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus. 42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.

Trasforma la lettura in vero studio

Registrati per salvare versetti, prendere note e studiare con strumenti AI.

Registrati Accedi

Scegli il tuo prossimo passo dopo questo capitolo Continua a leggere, scegli un piano o continua a studiare con l'AI.

Leggi il prossimo capitolo Acts 6 in En Levende Bok NT.

Piani di lettura

Scegli un piano se vuoi trasformare questo capitolo in un'abitudine ripetibile.

Chiedi all’IA di questo capitolo

Continua con lo studio AI se il testo solleva domande o va più in profondità di una lettura.

Segui i temi che questo capitolo apre Argomenti correlati per le domande più ampie che questo capitolo potrebbe aver aperto.

Sfoglia tutti gli argomenti