2 Corinthians 12

Lee este capítulo con intención

Second Corinthians 12 is where Paul, forced by rivals into boasting, tells of being caught up to the third heaven and then of the thorn in his flesh that kept him from pride. Three times he asked for it to be removed; the answer was "My grace is sufficient for you, for My power is perfected in weakness." From that answer comes the line that defines his ministry: "when I am weak, then I am strong." The chapter closes with Paul defending his refusal to take the Corinthians' money and voicing his fear of what he will find when he visits a third time.

Abrir comentario del capítulo

Second Corinthians 12 contains the strangest boast in the Bible. Paul has been pushed by rivals into listing credentials, and he does it in a way that undoes the whole exercise. He knows a man, he says, who fourteen years ago was caught up to the third heaven and heard things that cannot be told. He will not say it was himself, though it was, and he will not boast of it. He will boast instead of the thing that came with it: a thorn in the flesh, a messenger of Satan, given to keep him from conceit. He asked three times for it to go. The answer he received is one of the most quoted sentences in Scripture, and it is a refusal. My grace is sufficient for you, for my power is perfected in weakness. Paul's response is not resignation but delight: when I am weak, then I am strong. The rest of the chapter is less famous and just as revealing. Paul defends the fact that he never took the Corinthians' money, insists that he wants them and not their possessions, and admits that he is afraid of what he will find when he comes: quarreling, arrogance, disorder, and sin no one has repented of. The apostle who saw Paradise is also the pastor who lies awake over a difficult church. The chapter holds both, and it is the thorn, not the vision, that he wants remembered.

Pasajes clave

2 Corinthians 12:1-6 2 Corinthians 12:7-10 2 Corinthians 12:14-15 2 Corinthians 12:20-21 2 Corinthians 4:7

Historical and literary context

The Corinthian church had been impressed by "super-apostles" who boasted of visions, eloquence, and credentials and who took payment for their teaching. Paul's refusal of support and his unimpressive presence counted against him. Chapters 10 to 13 are his reluctant answer, which he calls foolishness. The vision he describes, dated fourteen years earlier, is told in the third person to avoid making it a credential. The thorn is never identified; readers have proposed illness, an eye condition, persecution, or an opponent, and the silence seems deliberate.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 6 recount the vision of the third heaven and Paradise, held at arm's length: "I know a man in Christ." Verses 7 to 10 tell of the thorn, the threefold prayer, the Lord's answer, and Paul's conclusion to boast in weakness. Verses 11 to 13 return to the super-apostles and the true marks of an apostle. Verses 14 to 18 defend his financial independence and the integrity of Titus. Verses 19 to 21 explain that all of this is to build the Corinthians up, and confess his fear of finding quarreling, disorder, and unrepented sin when he arrives.

Why this chapter matters

The thorn passage is one of the most consoling in the New Testament for anyone with a prayer God has answered with no. It establishes that a mature apostle received a refusal, that the refusal came with grace rather than explanation, and that weakness is not an obstacle to God's power but the place it rests. "My grace is sufficient for you" has been carried into hospital rooms and prisons ever since. The chapter also gives a rare glimpse of Paul's pastoral heart: he spends money and himself for the Corinthians, wants them rather than their possessions, and dreads the possibility of being humbled by their sin.

Interpretive tension to watch

Paul says he will boast only of weaknesses, yet he has just described a vision no rival could match. Is the vision a boast after all, or is the third-person telling and the immediate turn to the thorn his way of disarming it? Reading the vision and the thorn as one unit, glory immediately checked by weakness, is the key to the whole chapter.

Preguntas para este capítulo

Paul prayed three times and received an answer other than the one he asked for. What prayer of yours has been answered with grace instead of removal?
Why might God's power be "perfected in weakness" rather than displayed through strength?
Paul says he wants the Corinthians, not their possessions. How does that sentence test the motives of anyone who leads?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

Añadir a notas

1 Å skryte på denne måten føles helt galt. Likevel må jeg fortsette. Nå kommer jeg til det som har med syner å gjøre og som Herren Jesus har vist meg. Det føles som sagt helt galt å skryte over dette, 2 men la meg i alle fall fortelle så mye som at for 14 år siden ble en viss person, en som lever i fellesskap med Jesus Kristus, ført helt opp til Gud i himmelen. 3 Om det skjedde i eller utenfor kroppen, vet jeg ikke. Gud alene vet det. Jeg vet i alle fall at mannen, der oppe i paradis, fikk høre ord som ikke noe menneske kan eller skal uttale. 5 Denne mannen kunne jeg skryte av, men jeg avstår. Det eneste jeg vil være stolt av, er min egen svakhet og min avhengighet av Gud. 6 Selv om jeg begynte å skryte over dette, så ville jeg ikke være fra forstanden, for dette har virkelig skjedd. Men til tross for det foretrekker jeg å la være, for ingen skal den dagen de får se og høre meg, tro at jeg er noe spesielt. 7 Men for at jeg ikke skal bli hovmodig over alt det fantastiske Gud har avslørt for meg, så har jeg fått en torn i kroppen som stikker meg. Den er en utsending fra Satan som stadig rammer meg med sine smerter, for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger har jeg bedt Herren Jesus at denne tornen må bli tatt fra meg. 9 Men Herren har svart meg: ”Min hjelp er alt du behøver. Jo svakere du er, desto mer kan min kraft virke i deg.” Derfor vil jeg heller skryte av min svakhet, for på grunn av den kan kraften fra Kristus virke i meg. 10 Jeg er glad for å være svak og avhengig av Gud. Jeg er glad for å lide, for å bli forulempet, forfulgt og for å gå gjennom vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk. 11 Dere har tvunget meg til å skryte og handle som en gal. Egentlig burde dere selv ha forsvart meg. Dere vet godt at jeg ikke på noe vis er underlegen for disse oppskrytte utsendingene som kommer med falske budskap, selv om jeg i egen person ikke er noe som helst. 12 Da jeg var hos dere, beviste jeg på alle måter at jeg er en ekte utsending gjennom igjen og igjen å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn i Guds kraft. 13 Det eneste jeg ikke gjorde hos dere, og som jeg bruker å gjøre i andre menigheter, var å la dere forsørge meg. Jeg håper at dere kan tilgi meg det! 14 Nå kommer jeg snart til dere for tredje gangen. Heller ikke da vil jeg ha noen betaling. Det er kjærligheten deres jeg vil ha, ikke eiendelene. Dere er jo barna mine, etter som jeg førte dere til tro. Det er ikke barna som skal spare og samle til foreldrene sine, men det er foreldrene som skal forsørge barna sine. 15 Jeg er bare glad over å kunne gi meg selv og mine eiendeler til dere for å kunne hjelpe dere. Jeg håper at dere ikke elsker meg mindre fordi jeg elsker dere så høyt. 16 Dere vet selv at dere ikke trengte å forsørge meg da jeg var hos dere. Visse personer mener at jeg er så slu, at jeg kanskje har lurt dere på andre måter? 17 Har jeg kanskje latt dere forsørge noen av de medarbeiderne jeg sendte til dere, slik at dere likevel ble utnyttet? 18 Jeg ba Titus om å reise til dere og sendte en annen troende mann med ham. Har Titus kanskje utnyttet dere? Nei, det er umulig, for han og jeg tenker og handler på nøyaktig samme måten. 19 Nå har dere kanskje hele tiden tenkt at jeg har skrytt på denne måten for å forsvare meg for dere. Men Gud kan vitne om at jeg som tjener for Kristus, har gjort dette for at troen deres skal bli sterkere, kjære venner. 20 Jeg er nemlig redd for at jeg skal finne menigheten i en helt annen tilstand enn jeg ønsker. Da vil jeg også fortelle dere noe helt annet enn det dere ønsker å høre. Jeg er redd at jeg skal finne at dere er i konflikt med hverandre, og at dere er fylt av misunnelse og sinne, at dere lar dere bruke til intriger, baktalelser og sladder, og at dere er hovmodige og ikke holder orden. 21 Ja, jeg er redd for at jeg skal måtte skjemmes over dere for Gud. At jeg blir tvunget til å sørge over alle som fortsatt lar seg bruke til seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier, til tross for at de nå tror på Kristus.

Convierte la lectura en estudio real

Regístrate para guardar versículos, tomar notas y estudiar con herramientas de IA.

Registrarse Iniciar Sesión

Elige tu próximo paso después de este capítulo Sigue leyendo, elige un plan o continúa estudiando con AI.

Leer el siguiente capítulo 2 Corinthians 13 in En Levende Bok NT.

Planes de Lectura

Elige un plan si quieres convertir este capítulo en un hábito repetible.

Pregunta a la IA sobre este capítulo

Continúa con el estudio de AI si el texto genera preguntas o presiona más profundo que una lectura.

Sigue los temas que este capítulo abre Centros de temas relacionados para las preguntas más amplias que este capítulo puede haber abierto.

Explorar todos los temas