Matthew 22

Kommentar zu diesem Kapitel

KI zu diesem Kapitel fragen

Matthew 22 is a day of confrontation in the temple during the last week of Jesus's life. It opens with a parable of a wedding banquet whose invited guests refuse to come, then records three attempts to trap Jesus, on taxes to Caesar, on the resurrection, and on the greatest commandment, each of which he turns into teaching. It ends with his own question about the Messiah as David's son and David's Lord, after which no one dares to ask him anything more.

Kapitelkommentar öffnen

Matthew 22 records one long day of questions, and it is worth noticing who asks them. Jesus has ridden into Jerusalem, overturned the tables in the temple, and told parables that the leaders recognized as being about themselves. Now they come at him in turn. First the Pharisees, with the Herodians beside them, bring the tax question, a trap with no safe answer: say yes and lose the crowd, say no and give Rome its charge. Jesus asks for the coin, asks whose image it bears, and returns the question to them with a second clause they had not asked about: give to God what is God's. Then the Sadducees, who did not believe in resurrection, bring a riddle about a woman married to seven brothers, and Jesus answers from the one part of Scripture they accepted, the books of Moses, arguing from a present tense that the God of Abraham is the God of the living. Then a lawyer asks which commandment is greatest, and receives the sentence that summarizes the whole Bible. Finally Jesus asks his own question, about how David could call his descendant "Lord," and no one can answer. The chapter opens with a banquet that the invited would not attend. By its end, the invitation has been made in public, and the guests have declined again.

Historischer und literarischer Kontext

The chapter belongs to the days between Palm Sunday and the crucifixion, when Jesus taught openly in the temple courts and the religious authorities looked for a charge against him. The three questions come from different factions: the Pharisees allied with the Herodians on taxes, a politically explosive issue under Roman occupation; the Sadducees, the priestly aristocracy who denied resurrection, on the law of levirate marriage; and a lawyer from the Pharisees on the commandments. Each was designed to divide Jesus from the crowd or expose him to Rome.

Wie sich das Kapitel entfaltet

Verses 1 to 14 are the parable of the wedding banquet, with its refusing guests, its open invitation to the crossroads, and its guest without wedding clothes. Verses 15 to 22 are the coin and the question about Caesar. Verses 23 to 33 are the Sadducees' riddle about seven brothers and Jesus's answer from the burning bush: God "is not the God of the dead, but of the living." Verses 34 to 40 are the greatest commandment, love of God and love of neighbor, on which "all the Law and the Prophets hang." Verses 41 to 46 are Jesus's counter-question from Psalm 110, which silences his opponents.

Warum dieses Kapitel wichtig ist

Two of the most quoted sayings of Jesus are here. "Give to Caesar what is Caesar's, and to God what is God's" has shaped Christian thinking about political authority for two thousand years, refusing both rebellion and idolatry of the state. The double love command, quoting Deuteronomy 6 and Leviticus 19, is Jesus's own summary of the entire Bible. His argument for resurrection from a present-tense verb, "I am the God of Abraham," and his reading of Psalm 110 show how he read Scripture: closely, and as testimony to himself.

Auslegungsfrage im Blick behalten

The parable ends with a guest thrown out for lacking wedding clothes, though he was gathered in from the streets. What do the clothes represent, and why is the open invitation not the end of the story? Readers have answered with righteousness, repentance, or the grace one must actually put on; the parable leaves the question sharp on purpose. Its last line, "many are called, but few are chosen," has been read very differently across Christian traditions.

Fragen zu diesem Kapitel

  • Whose image is on the coin, and whose image is on the people holding it? How does Genesis 1:27 sit behind Jesus's answer about Caesar?
  • Jesus tells the Sadducees they are mistaken because they know neither the Scriptures nor the power of God. Which of the two is easier to neglect?
  • If all the Law and the Prophets hang on love of God and neighbor, what in your reading of the Bible needs to be re-hung on those two nails?

Mit Kontext studieren

Nutze dies als Kapitel-Leitfaden und gehe dann tiefer in den Text selbst. Ziel ist es, die Beobachtung zu verlangsamen, die Struktur wahrzunehmen und bessere Fragen zu stellen, bevor man vorschnell zu Schlussfolgerungen kommt.

1 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2 ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3 Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4 Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’ 5 Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6 Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem. 7 Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8 Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9 Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’ 10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen. 12 ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare. 13 Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14 Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.” 15 Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?” 18 Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20 og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?” 21 ”Keiserens”, svarte de. ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.” 22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred. 23 Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24 ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’ 25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27 Så døde også kvinnen til slutt. 28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!” 29 Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft. 30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.” 33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans. 34 Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg. 35 En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?” 37 Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’ 38 Dette er det første budet og også det viktigste. 39 Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ 40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.” 41 Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte: ”Han er etterkommer av kong David.” 43 ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo: 44 ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’ 45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” 46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

Mach aus Lesen echtes Bibelstudium

Registriere dich, um Verse zu speichern, Notizen zu machen und mit KI-gestützten Werkzeugen zu studieren.

Nächste Schritte nach diesem Kapitel Weiterlesen, Plan wählen oder mit KI weiterarbeiten.
Folge den Themen, die dieses Kapitel öffnet Verwandte Themenhubs, wenn dieses Kapitel eine größere Frage geöffnet hat.