Acts 14

Leia este capítulo com intenção

Acts 14 completes the first missionary journey. At Iconium Paul and Barnabas win many Jews and Greeks, divide the city, and flee a plot to stone them. At Lystra Paul heals a man lame from birth, and the crowd hails the two as Zeus and Hermes and prepares a sacrifice; the apostles tear their clothes and preach the living God who gives rain and fruitful seasons. Jews from Antioch and Iconium arrive, stone Paul, and drag him out of the city for dead; he gets up and leaves for Derbe the next day. On the return they strengthen the disciples, warn that the kingdom is entered through many hardships, and appoint elders. Back in Antioch they report that God has opened a door of faith to the Gentiles.

Abrir comentário do capítulo

Acts 14 is the chapter where being an apostle nearly gets Paul killed twice, and where he keeps walking. In Iconium the preaching works so well that the city splits down the middle, and the two men leave one step ahead of a mob with stones. In Lystra, a backwoods town with its own dialect, Paul looks at a man who has never walked, sees faith in him, and shouts at him to stand, and the man jumps up. The crowd concludes that the old story has come true again: the gods have come down in human form, Barnabas is Zeus and the talkative Paul is Hermes, and the priest of Zeus is at the gate with bulls and garlands before the apostles understand a word. They tear their clothes and run into the crowd shouting that they are only men, and Paul preaches the only sermon in Acts to people who had never heard of Moses: the living God made heaven and earth, let the nations go their way for a while, and yet never left himself without a witness, because he sends rain and harvests and fills your hearts with food and gladness. They can barely stop the sacrifice. Then Jews arrive from the last two towns, turn the same crowd, and stone Paul, and drag him outside the walls as a corpse. The disciples gather around him. He gets up. He goes back into the city, and the next day walks on to Derbe. On the way home he revisits every town that tried to kill him, tells the new believers that this is what entering the kingdom costs, and appoints elders so that they will not be alone.

Passagens-chave

Acts 14:1-7 Acts 14:8-18 Acts 14:19-23 Acts 14:24-28 2 Timothy 3:10-12 Acts 17:22-31

Historical and literary context

The journey took place around AD 47 or 48 in the Roman province of Galatia, in what is now central Turkey. Iconium, Lystra, and Derbe were towns of Lycaonia, and the crowd's cry "in the Lycaonian language" explains why the apostles were slow to grasp what was happening. A local legend, preserved by the poet Ovid, told of Zeus and Hermes visiting the region in disguise and being welcomed only by an old couple, which is why the people were determined not to miss the gods a second time. Paul's speech at Lystra is the first in Acts to a purely pagan audience and appeals to creation and providence rather than Scripture. Timothy, from Lystra, probably witnessed the stoning. Paul later lists it among his sufferings.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 7 cover Iconium: success, opposition, division, the plot, and the flight to Lystra and Derbe. Verses 8 to 18 cover Lystra: the healing, the acclamation as gods, the sacrifice prepared, and the apostles' protest and sermon. Verses 19 and 20 record the stoning and Paul's recovery. Verses 21 to 23 describe the return visits, the encouragement, the warning about hardships, and the appointment of elders with prayer and fasting. Verses 24 to 28 trace the route home through Pisidia, Pamphylia, Perga, and Attalia to Antioch, and the report to the sending church.

Why this chapter matters

The chapter established the pattern of Paul's mission: synagogue first, then Gentiles, opposition, flight, and return to organize churches with elders. "We must endure many hardships to enter the kingdom of God" is the New Testament's frankest statement that suffering is normal for believers. The Lystra sermon, God known through rain and harvest and "not left without testimony," is the seed of the Christian appeal to natural revelation, developed at Athens in chapter 17. The scene of the apostles refusing worship, "We too are only men," has been the church's rebuke to the cult of religious leaders, and Paul getting up after being stoned is one of the most remarkable images of endurance in Acts.

Interpretive tension to watch

Luke says Paul was stoned and "presumed dead," and readers differ on whether his rising was a miracle or a recovery; Paul's own later mention of a man caught up to paradise has been linked to this day without evidence. Verse 4 calls Barnabas an apostle, which complicates the idea that the apostles were only the Twelve plus Paul. The appointing of elders on a return trip within months raises the question of how quickly new churches should have local leadership. And the Lystra sermon's claim that God "let all nations go their own way" sits beside Romans 1's judgment on those nations.

Perguntas para este capítulo

The same crowd wanted to sacrifice to Paul and then stoned him. What does that swing say about the applause of crowds?
Paul tells new believers that the kingdom is entered through many hardships. Is that a message churches today would put on their welcome sign?
God "has not left Himself without testimony" in rain and harvests. Where do people outside the church encounter his goodness before they hear his name?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

Adicionar às notas

1 I byen Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen og talte til folket med slik kraft at mange, både jøder og de som ikke var jøder, kom til tro. 2 Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp innbyggerne i byen som ikke var jøder ved å snakke dårlig om Paulus og Barnabas. 3 Til tross for det stanset de en lenger tid og talte åpent og uten frykt om Herren Jesus, etter som de stolte på at han ville beskytte dem. Herren Jesus ga dem kraft til å gjøre mirakler og tegn som et bevis på at budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse var sant. 4 Folket i byen delte seg i to grupper: Noen holdt med de religiøse lederne, andre holdt med utsendingene. 5 Etter en tid fikk Paulus og Barnabas greie på at jødene sammen med sine ledere, også de som ikke var jøder, hadde blitt enige om å mishandle og steine Paulus og Barnabas. De flyktet derfor til byene Lystra og Derbe i provinsen Lykaonia. Der dro de omkring i hele området 7 og fortalte de glade nyhetene om Jesus. 8 Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som hadde vært handikappet fra fødselen av, og som aldri hadde kunne gå. 9 Mannen satt og lyttet da Paulus talte, og da Paulus så på ha, forsto han at mannen hadde begynt å tro, og at han kunne bli helbredet. 10 Derfor ropte Paulus til ham: ”Reis deg opp og stå på beina dine!” Straks hoppet mannen opp og begynte å gå. 11 Da folket så det Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk: ”Gudene har blitt mennesker og kommet ned til oss!” 12 De trodde at Barnabas var den greske guden Zevs, og at Paulus var Hermes, etter som det var han som førte ordet. 13 Presten i zevstemplet, som lå i utkanten av byen, kom med okser og blomsterkranser, som han og folket ville ofre til utsendingene foran byens port. 14 Men da det gikk opp for Barnabas og Paulus hva som var i ferd med å skje, rev de i stykker kappene sine og rutsjet rett inn i folkemassen og ropte: 15 ”Kjære venner, hva er det dere finner på? Vi er vanlige mennesker akkurat som dere! Vi har kommet til dere for å fortelle de glade nyhetene at dere ikke lenger trenger å vende dere til disse hjelpeløse gudene. I stedet kan dere nå tilbe den Gud som lever, han som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som finnes i tilværelsen. 16 Fram til nå har Gud latt folkene fortsette å be til forskjellige guder. 17 Likevel har Gud gjennom alt det gode han gjør, jevnt og trutt gitt sine bevis på at han er til. Det er han som har gitt dere regn og gode avlinger, slik at dere har fått mat og kunne glede dere.” 18 Ved å markere dette klarte Paulus og Barnabas i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem. 19 Litt seinere kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium og klarte å vende folket mot Paulus og Barnabas. Folket steinet Paulus, slik at de trodde han var død. De slepte ham ut av byen. 20 Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag gikk han videre til byen Derbe sammen med Barnabas. 21 Også i Derbe fortalte Paulus og Barnabas de glade nyhetene om Jesus, og mange mennesker begynte å tro. Senere vendte de tilbake til byene Lystra, Ikonium og Antiokia. 22 Der styrket de disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen til tross for alle forfølgelsene, og sa: ”Vi som er Guds folk, får oppleve mange vanskeligheter, men en dag skal vi være med ham i hans nye verden.” 23 Paulus og Barnabas så seg ut ledere for menigheten på hvert sted. De fastet og ba til Herren Jesus at han skulle beskytte dem som nylig hadde begynt å tro på ham. 24 Så reiste Paulus og Barnabas tilbake gjennom provinsene Pisidia og Pamfylia. 25 De kom til byen Perge på reisen. Der talte de til folket om Jesus. Etter det fortsatte de til havnebyen Attalia. 26 De tok en båt over til Antiokia i Syria. Det var i denne byen menigheten hadde overlatt Paulus og Barnabas til Gud og hans beskyttelse. Senere hadde de sendt de to av sted på det oppdraget som nå var avsluttet. 27 Da de hadde kommet, kalte de sammen hele menigheten og fortalte alt Gud hadde satt dem i stand til å utrette, og hvordan han også hadde gitt andre enn jødene sjansen til å tro. 28 De stanset en ganske lang tid hos de troende i Antiokia.

Transforme leitura em estudo de verdade

Cadastre-se para salvar versículos, fazer anotações e estudar com ferramentas de IA.

Cadastrar Entrar

Escolha seu próximo passo após este capítulo Continue lendo, escolha um plano ou continue estudando com AI.

Ler o próximo capítulo Acts 15 in En Levende Bok NT.

Planos de leitura

Escolha um plano se quiser transformar este capítulo em um hábito repetível.

Pergunte à IA sobre este capítulo

Continue com o estudo de AI se o texto levantar questões ou pressionar mais fundo que uma leitura.

Siga os temas que este capítulo abre Hubs de tópicos relacionados para as questões maiores que este capítulo pode ter aberto.

Navegar por todos os tópicos