Matthew 8

この章を意図をもって読む

この章についてAIに聞く

Matthew 8 follows the Sermon on the Mount with a chapter of action, as if to show that the one who taught with authority also acts with it. Jesus touches and cleanses a leper, heals a Roman centurion's servant from a distance and marvels at the man's faith, cures Peter's mother-in-law, and heals crowds in fulfillment of Isaiah's "He took on our infirmities." He tells two would-be followers what discipleship costs, sleeps through a storm and then silences it, and frees two demon-possessed men in Gentile country, after which the whole town asks him to leave.

章の解説を開く

Matthew 8 begins the moment the Sermon on the Mount ends. Jesus comes down the mountain and the crowds follow, and the first person to reach him is a leper, a man the law required to keep his distance. Jesus reaches out and touches him. The second is a Roman centurion, an officer of the occupying army, who asks for his servant and then declines Jesus's offer to come, because he understands authority: say the word, and it will be done. Jesus marvels, and says that many will come from east and west to sit with Abraham while the expected guests are left outside. Peter's mother-in-law is healed with a touch; an evening of healings follows, and Matthew hears in it Isaiah's servant who took on our infirmities. Then the chapter turns to cost. A scribe volunteers and is told the Son of Man has nowhere to lay his head; a disciple asks to bury his father first and is told to let the dead bury their dead. A storm rises on the sea while Jesus sleeps; the disciples wake him, he rebukes the wind and the water, and they ask the question the whole Gospel exists to answer: what kind of man is this? The chapter ends on the far shore, where two men are delivered from a legion of demons, a herd of pigs drowns, and the whole town comes out to ask Jesus to leave.

Historical and literary context

The chapter opens as Jesus comes down the mountain, and Matthew arranges ten miracles across chapters 8 and 9 to present Jesus as the Messiah in deed as the sermon presented him in word. Lepers were excluded from the community under the law; a centurion was a Gentile officer of the occupying army; the region of the Gadarenes, on the east side of the sea, was Gentile territory where pigs were kept. Each encounter crosses a boundary of purity, nation, or power. The quotation of Isaiah 53:4 in verse 17 ties the healings to the suffering servant.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 4 are the leper, touched and cleansed and sent to the priest. Verses 5 to 13 are the centurion, whose understanding of authority astonishes Jesus and prompts the saying about many coming from east and west. Verses 14 to 17 are Peter's mother-in-law and the evening of healings, with Isaiah quoted. Verses 18 to 22 are two would-be disciples: foxes have dens, let the dead bury their dead. Verses 23 to 27 are the storm on the sea, the sleeping Jesus, the disciples' cry, and the calm. Verses 28 to 34 are the two demon-possessed men, the pigs, and the town that begs Jesus to go.

Why this chapter matters

Matthew 8 shows the range of Jesus's authority: over disease, over distance, over demons, over the sea itself. The centurion's words, "just say the word," have entered Christian liturgy, prayed before communion in many traditions. The question the disciples ask in the boat, "What kind of man is this?", is the question the whole Gospel is answering. The chapter is also honest about the cost and the rejection that come with Jesus: the Son of Man has nowhere to lay his head, following him outranks even burying a father, and a town that has just seen two men freed asks him to leave because of the pigs.

Interpretive tension to watch

"Let the dead bury their own dead" is among the hardest sayings of Jesus, apparently overriding one of the most sacred duties of the ancient world. Was the man's father already dead, or was he asking to wait until an aged parent died? Either way, Jesus places the call to follow above every competing claim, and the saying resists softening. The pigs, too, trouble readers: two men are freed and a herd is lost, and the town prefers its pigs. The chapter lets the reader feel that choice.

この章のための質問

  • Jesus touches the leper before speaking. What does the touch communicate that the word alone would not?
  • The centurion understands Jesus's authority from his own experience of command. What in your experience helps you understand how Jesus works?
  • The town asked Jesus to leave after he freed two men. What might make a community prefer its pigs to its neighbors' healing?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

1 Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham. 2 Plutselig nærmet en spedalsk seg og falt ned for ham og ba: ”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.” 3 Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin. 4 Jesus sa til han: ”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt, slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.” 5 Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp. ”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han. 7 ”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus. 8 Men offiseren sa: ”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. 9 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.” 10 Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk. 11 Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden. 12 Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.” 13 Jesus sa til den romerske offiseren: ”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk. 14 Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. 15 Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem. 16 Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. 17 Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet: ”Han la våre plager på seg selv og tok bort våre sykdommer.” 18 Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. 19 En av de skriftlærde kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!” 20 Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen steder der jeg kan hvile ut.” 21 En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.” 22 Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde begrave sine døde.” 23 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. 24 Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov. 25 Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” 26 Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig. 27 Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?” 28 Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde, kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. 29 De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?” 30 Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. 31 Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.” 32 Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen. 33 Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. 34 Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.

読むことを本当の学びに変える

登録すると、聖句のブックマーク、ノート作成、AIツールでの学びができます。

この章の後の次のステップを選ぶ 読み続けるか、プランを選ぶか、AIで学習を続けてください。
この章が開くテーマを追う この章が開いたより大きな疑問に関連するトピックハブ。