Matthew 10

اقرأ هذا الفصل بقصد

Matthew 10 is Jesus' mission discourse. He gives the twelve disciples authority over sickness and unclean spirits, names them, and sends them to the lost sheep of Israel with the message that the kingdom of heaven is near. The instructions cover travelling light, accepting hospitality, and shaking the dust off towns that refuse. Then the horizon widens: they will be flogged, tried before governors, betrayed by family, and hated for his name, yet the Spirit will give them words, and the Father who counts sparrows has numbered every hair on their heads. The chapter ends with the cost of discipleship, a cross to carry and a life to lose, and the reward for anyone who gives a disciple a cup of cold water.

فتح تفسير الإصحاح

Matthew 10 is the second of the five great speeches that give Matthew's Gospel its shape, and it is the one about being sent. Jesus has just looked at the crowds like sheep without a shepherd and told his disciples to pray for workers; now he makes them the workers. He gives the Twelve his own authority over disease and demons, names them, and sends them out with almost nothing: no money, no bag, no second tunic, no staff. They are to announce that the kingdom is near, heal, and move on, blessing the homes that welcome them and shaking the dust off the ones that do not. Then the speech changes register. It stops describing a short tour of Galilean villages and starts describing a lifetime. They will be handed over to councils, flogged in synagogues, dragged before governors, betrayed by their own brothers. Matthew has folded into this chapter words that Mark keeps for the end of the age, so that every later reader hears the instructions as addressed to them. The center of the speech is a small argument about fear. Do not fear the people who can only kill the body. Two sparrows sell for a penny and not one falls without your Father; the hairs of your head are counted; you are worth more than many sparrows. From there Jesus goes to the hardest words in the chapter, the sword that divides families and the cross that each follower must carry, and then, almost gently, to the last line: a cup of cold water given to one of these little ones will not lose its reward.

مقاطع رئيسية

Matthew 10:5-8 Matthew 10:16-20 Matthew 10:28-31 Matthew 10:37-39 Luke 9:1-6 Mark 13:9-13

Historical and literary context

Matthew gathers into one speech material that Mark and Luke spread across several settings, including sayings about persecution that Mark places in Jesus' teaching about the end of the age. The result reads as instructions for two audiences at once: the Twelve on their first tour of Galilean villages around AD 30, and Matthew's own church a generation later, facing synagogue discipline and Roman courts. The restriction to Israel in verse 5 reflects the first mission; the trials before governors and kings in verse 18 reflect the later one. Travelling teachers who depended on hospitality were a familiar feature of the Jewish and Greco-Roman world, and the rules about staying in one house and accepting what is offered echo that practice.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 4 give the authority and the names of the Twelve. Verses 5 to 15 give the marching orders: the audience, the message, the miracles, the packing list, and the response to welcome or rejection. Verses 16 to 23 predict persecution by courts, synagogues, and families, with the promise of the Spirit's help and the command to flee to the next town. Verses 24 to 33 argue from the disciple's likeness to the master, the sparrows, and the numbered hairs, to the call to confess Christ without fear. Verses 34 to 39 speak of the sword that divides families and the cross that must be carried. Verses 40 to 42 close with the rewards of receiving a disciple.

Why this chapter matters

This is the chapter that defines Christian mission as both sent and costly. "Freely you have received; freely give" in verse 8 shaped the church's refusal to charge for the gospel. "Sheep among wolves, shrewd as snakes and innocent as doves" in verse 16 is the classic description of the believer's posture in a hostile world. The sparrows and the numbered hairs of verses 29 to 31 have comforted the persecuted for two thousand years. "Whoever finds his life will lose it" in verse 39 is one of the most repeated sayings of Jesus, appearing in some form in all four Gospels.

Interpretive tension to watch

Verse 23 says the disciples will not finish the towns of Israel before the Son of Man comes, a line that has been read as the resurrection, the fall of Jerusalem in AD 70, or the final return, none of which fits without remainder. Verse 5 restricts the mission to Israel while 28:19 sends the church to all nations; Matthew presents this as a sequence, not a contradiction. The sword of verse 34 sits uneasily beside the Prince of Peace until one notices that Jesus is describing the effect of loyalty to him on families, not a method he recommends.

أسئلة لهذا الفصل

Jesus tells the Twelve to take no money, bag, or spare clothes. What does depending on the hospitality of strangers do to the way a message is delivered?
Verses 28 to 31 place "do not be afraid" next to a warning about the One who can destroy soul and body. How do those two fears relate?
The chapter says loyalty to Jesus will divide households. How should a disciple hold that alongside the command to honor father and mother?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

أضف للملاحظات

1 Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. 2 Her er navnene på de tolv disiplene: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes, 3 Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus, 4 Simon, ”den ivrige” og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus. 5 Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer, 6 men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer. 7 Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. 8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis. 9 Ta ingen penger med dere. 10 Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin. 11 Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by. 12 Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset. 13 Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv. 14 Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres og vær ikke mer bekymret for disse menneskene. 15 Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.” 16 Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer. 17 Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene. 18 Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk. 19 Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest. 20 Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere. 21 Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. 22 Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst. 23 Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel! 24 Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. 25 Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan, da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning! 26 Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle. 27 Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene! 28 Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. 29 Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det. 30 På hodene deres er til og med hårstråene tellet. 31 Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen. 32 Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg. 33 Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. 35 Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin. 36 De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem! 37 Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg. 38 Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg. 39 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det. 40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. 41 Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene. 42 Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”