Acts 1

اقرأ هذا الفصل بقصد

Acts 1 is the bridge between the Gospel of Luke and the story of the church. Luke describes the forty days of appearances, the command to wait in Jerusalem for the promised Spirit, and the disciples' question about restoring the kingdom to Israel. Jesus redirects it: the timing is the Father's, but they will receive power and be his witnesses in Jerusalem, Judea, Samaria, and to the ends of the earth. He is taken up, two men in white promise he will return the same way, and the disciples go back to the upper room to pray with the women, Mary, and Jesus' brothers. Peter explains Judas's death from the Psalms, and the community chooses Matthias by lot to restore the Twelve.

فتح تفسير الإصحاح

Acts 1 is the hinge on which the New Testament turns. Luke, writing again to Theophilus, picks up where his Gospel stopped: Jesus, risen, showing himself alive over forty days with proofs that convinced, teaching about the kingdom, and telling his disciples not to leave Jerusalem until the Father's promise arrived. They ask the question anyone would ask, whether this is the moment he restores the kingdom to Israel, and he neither says yes nor no. The times are not theirs to know. What is theirs is power, and a job: to be his witnesses in Jerusalem, then Judea and Samaria, then to the ends of the earth, a sentence that is the outline of the whole book that follows. Then he is lifted up, a cloud takes him, and the disciples are still staring at the sky when two men in white ask them why. He will come back the way he went. They walk the short Sabbath distance back into the city and climb to the upper room, and Luke lists who is there: the eleven, the women, Mary his mother, and his brothers, who had once tried to take him home as a madman and are now on their knees with the rest. Peter stands up in a room of about a hundred and twenty and does the first piece of church business, filling the place Judas left. Two men are proposed, the community prays that the Lord who knows every heart will choose, and the lot falls to Matthias. It is the last time the church casts lots. In the next chapter the Spirit comes, and it never needs to again.

مقاطع رئيسية

Acts 1:1-5 Acts 1:6-8 Acts 1:9-11 Acts 1:12-14 Acts 1:15-26 Luke 24:44-53

Historical and literary context

Acts is the second volume of a two-part work addressed to Theophilus, perhaps a patron, written by the author of the third Gospel, traditionally Luke the physician and companion of Paul. The Mount of Olives lies just east of Jerusalem, a Sabbath day's journey, about two thousand cubits or under a kilometer, being the distance Jewish law allowed on the Sabbath. Casting lots to discern God's choice was ancient practice, used for the priestly duties and the division of the land; this is the last time the church does it, since the Spirit arrives in the next chapter. Peter quotes Psalms 69 and 109 for Judas. A gathering of about a hundred and twenty was a substantial community. Judas's field, Akeldama, was still pointed out in Jerusalem when Luke wrote.

How the chapter unfolds

Verses 1 to 5 recap the Gospel, the forty days, the kingdom teaching, and the command to wait for the Spirit. Verses 6 to 8 give the question about Israel's kingdom and the answer that becomes the outline of the book. Verses 9 to 11 narrate the ascension and the angels' promise. Verses 12 to 14 describe the return to the upper room and the praying community, with the list of the eleven. Verses 15 to 22 are Peter's speech on Judas and the need for a replacement, with Luke's parenthesis on Judas's death. Verses 23 to 26 present the two candidates, the prayer, the lot, and Matthias's enrollment with the eleven.

Why this chapter matters

Verse 8 is the table of contents for the whole book of Acts, Jerusalem in chapters 1 to 7, Judea and Samaria in 8 to 12, the ends of the earth from 13 on, and it has been the charter of Christian mission ever since. The ascension, narrated only here in detail, entered the creeds and gave the church its picture of Christ reigning in heaven and returning as he left. "Why do you stand here looking into the sky?" is the classic rebuke to a faith that waits instead of witnessing. The community of verse 14, apostles, women, and Jesus' family praying together, is the first portrait of the church, and the presence of his brothers, who had not believed during his ministry, is its own quiet resurrection story.

Interpretive tension to watch

Luke's account of Judas falling headlong in a field he bought differs from Matthew's account of Judas hanging himself and the priests buying the field, and harmonizers have worked on the two for centuries. Matthias is never mentioned again, and some have asked whether the church acted too soon and Paul was the intended twelfth apostle; Luke shows no such doubt. The disciples' question about restoring the kingdom to Israel is not rejected, only its timing, which leaves open what Luke thought about Israel's future. And the forty days, the cloud, and the two men in white are told with such restraint that readers disagree about how literally the ascension is meant to be pictured.

أسئلة لهذا الفصل

The disciples ask about restoring the kingdom; Jesus answers with a mission. How do the two questions, "when will you fix things?" and "what should we do?", relate?
The angels ask why they are staring into the sky. What does waiting for Christ's return look like when it is done well?
Jesus' brothers, who once thought he was out of his mind, are in the upper room praying. What changed them?

Study with context

Use this as a chapter guide, then press deeper into the text itself. The goal is to slow down observation, notice structure, and ask better questions before jumping to conclusions.

أضف للملاحظات

1 Kjære Teofilus! I min første bok fortalte jeg for deg om alt som Jesus gjorde og lærte 2 helt fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen. Etter at han hadde lidd, var død og stått opp fra de døde, viste han seg for de mennene han hadde valgt ut som sine spesielle utsendinger. Han beviste på mange måter for dem at han levde. I 40 dager viste han seg for dem og fortalte om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Gjennom Guds Hellige Ånd ga han en rekke råd og befalinger. 4 Ved en anledning, da han spiste sammen med sine utsendinger, sa han: ”Ikke reis fra Jerusalem før min Far i himmelen har sendt det han har lovet, det som jeg allerede har snakket med dere om. 5 Døperen Johannes døpte med vann, men om noen få dager skal dere bli døpt med Guds Hellige Ånd.” 6 En annen gang da de var samlet, spurte utsendingene Jesus: ”Herre, er det nå du vil sette fri Israel og la oss bli et mektig land igjen?” 7 Han svarte: ”Det tidspunktet bestemmer min Far i himmelen, det er ikke noe som dere får vite. 8 Men når Guds Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft, og dere skal fortelle for alle om meg, både i Jerusalem, i Judea, i Samaria og over hele jorden.” 9 Straks etter ble han løftet opp mot himmelen. Mens de sto og stirret etter ham forsvant han i en sky. 10 De forsøkte å få et siste glimt av ham, men plutselig sto to hvitkledde menn blant dem. 11 De sa: ”Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Jesus har blitt tatt opp fra dere og har vendt tilbake til himmelen, men en dag vil han komme tilbake på samme måten som han for opp!” 12 Da alt dette skjedde, oppholdt Jesu utsendinger seg på Oljeberget, som ligger en snau kilometer fra Jerusalem. Nå vendte de tilbake dem til byen. 13 De gikk opp på det rommet i andre etasjen der de brukte å treffe hverandre. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, som var sønn til Alfeus, Simon, som også ble kalt seloten, og Judas, som var sønn til Jakob. 14 Alle disse ba titt og ofte sammen. Flere kvinner, blant andre Maria, moren til Jesus, brukte også å komme dit, det samme gjorde brødrene til Jesus. 15 Noen dager seinere var omkring 120 troende samlet. Peter reiste seg opp og sa: 16 ”Kjære søsken, for lenge siden forutsa Guds Hellige Ånd ved kong David det som skulle skje med Judas, han som viste veien for dem som arresterte Jesus. Nå har det som var forutsagt i Skriften, blitt virkelighet. 17 Som dere vet var Judas en av oss. Han var valgt ut til å være en av de nære utsendingene for Jesus akkurat som oss. 18 Men han ble en forræder. For de pengene han fikk for sviket, kjøpte han en åker. Det endte med at han falt hodestups, slik at kroppen sprakk og innvollene hans veltet ut. 19 Nyheten om måten han døde på spredde seg raskt blant alle i Jerusalem. De kalte stedet for Hakeldama på arameisk, noe som betyr ’Blodåkeren’. 20 David skriver i Salmenes bok: ’La hjemmet hans bli øde, ingen skal bo der mer’, og: ’La hans oppgave bli overtatt av en annen.’ 21 Derfor må vi nå velge en annen som kan ta plassen i stedet for Judas. En som sammen med oss kan fortelle at Herren Jesus har stått opp fra de døde. La oss velge en person som har vært med oss hele den tiden mens vi var sammen med Herren. En som har vært med helt fra den dagen da Jesus ble døpt av døperen Johannes og fram til dagen da han ble tatt opp til himmelen.” 23 De foreslo da to menn: Josef Barsabbas, som også ble kalt Justus, og Mattias. 24 Hele gruppen samlet seg i bønn, og sa: ”Herre, du kjenner hjertene hos hvert menneske. Vis oss hvem av disse to du har valgt ut. 25 La ham bli din utsending i stedet for Judas som svek oppdraget sitt, og nå har gått til stedet der han hører hjemme.” 26 Så trakk de lodd. Loddet falt på Mattias, som ble valgt til Jesu utsending sammen med de andre elleve.